torsdag 26. mars 2009

den grønne stjerna

jeg lufter bikkja og på veien stikker jeg innom for å si unnskyld, han smiler og sier sånt skjer, og når han ser på meg så føler jeg meg så innmari spesiel. Han ser på meg med disse øynene og jeg føler meg som den eneste, den beste personen i hele verden, men jeg er fyllesjuk og flau så jeg tror jammen jeg rødmer og så rygger jeg og sier, ja det var bare det jeg ville si, men ja ok, hade da.

jeg går tur rundt jordet og blir våt på føttene, hodet mitt er for tungt for nakken min, jeg har ikke sterke nok muskler, så jeg skrur det av og rister det litt, jeg må riste ganske lenge før noe kommer ut, det er merkelig at hodet kan være så innmari tungt og tydeligvis inneholde så lite, det som kommer raslende ut ser ut som en blanding av slimete bæsj og fjær, en rar blanding, veldig konkret og helt gjennomsiktig, men nå er det jo tanker man snakker om her, så da er det kanskje ikke så underlig.

jeg skrur hodet på plass og tenker at det er faenikke rart at man går rundt og er tung i toppen, alt handler jo bare om det, om tanker og følelser og folk og fe. jeg har jo absolutt ingen fysiske utfordringer i livet mitt! jeg må aldri løpe for livet, hoppe så høyt jeg kan, eller gjøre egentlig noe som helst bortsett fra å bruke huet. jeg ser opp på kampesteinen som ligger så fint midt i søla, hm, tenker jeg, hm, jeg går rundt og kjenner på mosen, den er veldig glatt, og det er en stor stein. nei off, jeg er for tung i rumpa for dette. jeg gir opp og går videre.

men så kommer bikkja hoppende og er så veldig lett og lykkelig og jeg tenker at nei faenhellerda! så jeg løper tilbake, kaster av meg jakka og bestiger, beseirer, besitter hele den forbanna store steinen. jeg må faktisk si jess høyt for meg selv, og jeg ler og jeg tenker, hm. ikke så værst. på vei ned får jeg full panikk og ender med å skli på rumpa og få mose i buksa og godt opp under kjolen.

men det er greit, jeg er i siget, jeg er i farta, hu hei her kommer jeg, nåde den som ikke passer seg! jeg klatrer og klatrer og jeg føler jeg er døøødshøyt oppe og jeg kjenner at treet vaier i vinden og blir kjemperedd og må si høyt oi oi, oooh, oi hoi, mens jeg klemmer armene rundt stammen og får bark inn under kjolen, den andre veien. jeg ler og tenker at jeg er en treklemmer, ja til treklemmere! ja til å kjenne dette svære treet som beveger seg, det blåser, og jeg kjenner det, jeg er i ett med naturen, hurra, røtter og bark og deilig vind!

ekstasen går over og jeg kommer tilbake til den fyllesjuke tilstanden. jeg strever meg ned, tenner en røyk, hoster og går hjem. der sovner jeg på sofaen inntil bikkja.


ps; Er det noen som vet hva slags planet eller stjerne det er som lyser så fint gult og rødt og grønt på himmelen i sør? den henger nede til venstre for Orions belte.

onsdag 25. mars 2009

fantasi og realitet

det ringer, det ringer lenge og jeg tenker han kommer sikkert ikke til å ta den, han kommer ikke til å gjøre det, jeg kommer til å høre stemmen hans på mobilsvar; hei jeg kan ikke ta telefonen nå, legg igjen beskjed etter tonen, jeg venter på å bli skuffet, og jeg venter på å bli lettet, jeg vil så gjerne høre stemmen hans men jeg vil ikke snakke med ham.

det ringer, det ringer ikke lenge, det ringer mye kortere enn vanlig, jeg tror at han har lagt på, kanskje han la på, jeg går videre til telefonsvar med en gang, bare etter noen få ring, han har sikkert lagt på, han vil ikke snakke med meg, husker han nummeret mitt, jeg tror ikke han husker det, men det er jo et norskt nummer, han legger på han vil ikke snakke med meg, jeg tror jeg dør.

det ringer og ringer og ringer og jeg er på vei til å legge på, plutselig hører jeg stemmen hans, det er mobilsvar jeg skvetter og sukker, men han sier ikke legg igjen en beskjed han sier hallo med spørsmålstegn bak, han lurer på hvem det er, han vet hvem det er men han sier likevel hallo med spørsmålstegn bak, jeg sier hei, jeg har for mye luft i lungene, det blir ikke et hei det blir et utpust hhhhhheeiii med masse pust bak jeg høres sikkert ut som om jeg løper, men jeg løper ikke, det er bare hjertet mitt som stopper og hopper og lungene mine får ikke nok pust, jeg sier hei, det er meg, hvordan går det, han sier hei hallo det går fint, hvordan går det med deg, du er i norge, ja jeg er i norge, jeg går tur, men jeg går ikke egentlig tur jeg står helt stille og sparker i bakken, det går fint, joda norge er digg det gratis kjøleskap vet du, det er fint, og så leser jeg og det er fint, og hva med deg, hva driver du med for tiden, jeg sier det ikke, jeg roper inn i telefonen herregudihimmelen jeg savner deg så mye at jeg holde på å dø, jeg savner deg hele tiden, nei ikke hele tiden, jeg savner deg litt av og til, nei ikke litt, jeg savner deg dødsmye, men bare av og til, og det blir ikke mindre, jeg trodde det skulle bli mindre, du er min, det er jo oss, jeg klarer ikke å glemme deg, jeg klarer ikke å gi slipp, det er jo deg jo, hva er det med deg, hvordan ble det slik hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp på deg, faenheller.

jeg ringer ikke egentlig, jeg slår ikke egentlig nummeret, jeg tar ikke mobilen opp av lomma en gang.

jeg går ut etter å ha drukket all øllen til opphavet, jeg smugler med meg noe jeg håper er den billigste flaksen med Highland Park og jeg går ut, det regner jeg tenner en røyk, jeg stjal en røyk, nei jeg stjal endel røyk, men jeg gav ham en klem før jeg gikk ut så det er nok greit, men jeg smugler med meg den brune drikken og så går jeg ut, jeg er full jeg er rastløs jeg vil noe men jeg er ikke sikker på hva, jeg banker på vinduet og han lukker opp, han ser på meg med hevede øyenbryn, hva er det du vil hva er det egentlig du vil med meg, han sier det ikke, han sier joda, kom inn en tur, vi hører på musikk, det er fint, vi hører på Jan Johansen eller hvordan man staver det, det er nydelig, jeg tar hendene hans og legger dem på kinnene mine, jeg kysser håndflaten hans og har lyst til å la tunga leke rundt en finger, jeg har lyst til å sette meg overskrevs og kysse de fine leppene hans, kjenne mykheten, ruheten, jeg har lyst til å legge hendene hans på brystene mine og gni meg mot skrittet hans, jeg vil at han skal føre de kalde hendene sine opp under kjolen min og puste meg i nakken, jeg hviler mot handa hans og vi hører på muskk.

etter en stund går jeg, jeg går ut på fotballbanen og legger meg på gresset, det er ikke stjerner i kveld, det er lyse skyer på himmelen og jeg er for full til å være mørkredd, jeg røyker mens jeg blir våt på rumpa der hvor ikke jakka rekker ned, jeg røyker og jeg ønsker meg noe, jeg vil noe, jeg klarer ikke dette her.

jeg ringer og er lett og glad i stemmen, han er trøtt han sovnet på sofaen, jeg sier kom og hent meg, kommer du og henter meg, jeg valser rundt i byggefeltet og drikker whiskey fra flaska, han sier ja, selvfølgelig, jeg kommer. vi ser på film og jeg holder rundt ham, men vi skal ikke pule, vi trenger ikke pule sier jeg, neida sier han, vi trenger ikke det, ikke at jeg ikke vil, liksom sier jeg, men vi trenger ikke, men vil du, ja sier han, jeg vil alltid pule, og så ler vi, og vi puler ikke. vi ser på film og jeg blir glad.

han tar telefonen, han sier hei, jeg sier hei det blir stille og jeg kryper inn i røret, jeg smelter sammen med signalene og forsvinner inn i svart fart og jeg fyker over havet og jeg krøller meg sammen i fanget hans, jeg elsker deg, jeg klarer ikke å gi slipp på deg, han stryker meg på hodet og sier, men vi var jo ikke så bra sammen, på slutten, du husker vel det, jeg tenker at ja jeg husker jo det, med tankene mine, men hjertet mitt, hjertet mitt husker bare kjærligheten.

søndag 15. mars 2009

fitteangst. vaginalangst. vagina-angst.

jeg kikker bort på frøken funky og gjør mitt beste for å etterligne de fantastiske moovsa hennes. jeg klarer det ikke helt, men jeg ler og vi skåler og jeg er glad. jeg er med deilige venner og danser til forferdelig musikk, jeg prøver å være ung og sexy, jeg prøver å gi slipp og være tilstede, å bare kjenne på musikken. men musikken er så innihelsikens dårlig, og jeg er tydeligvis for gammel til å slippe meg løs til den slags rytmer. så jeg skåler heller, og går ut og tar en røyk. ute står det små mennesker med høyt hår og svømmende øyne, puppene henger nesten ut av tøystykket som strever med å holde alt på plass, eller de er godt presset flate av trange singleter. Lange ranglete homoer med glitter i smil og knekk i de forskjellige ledd. jeg liker at de er så like, denne flørtende gleden, sexuell og lett, leken med masser av drama. Jeg lurer på om jeg noen gang var slik? jeg tror ikke det, vi snakker om det og er egentlig ganske enige, vi var aldri så tøffe, så sexuelt modne og utforskende. Jeg var livredd, jeg husker første gang jeg sneik meg inn på Potta og ble spist opp av den store skulme lesba som drakk øl ved baren. hun hadde mørkt hår som falt tynt ned i ansiktet og en slik svær svart skinnjakke med frynser på. jeg skulle til å bestille en øl, men da jeg kjente tunga hennes strekke seg over baren og inn i øret mitt så snudde jeg og løp tilbake til den derre pubben i Lille Grensen som ikke heter det samme lenger. og så sjekket jeg sikkert opp en fyr.

gutter er enkle. jeg kjenner dem, jeg har kjent dem så lenge. ikke alle er det, selvsagt, men de man kan sjekke opp, de enkle, ukompliserte. deres sexualitet har i all evighet vært akseptabel, de har ikke hatt tiår med undertrykking, skam og latterligjøring å komme over, og overvinne. guttene er enkle fordi de skjønner hva det dreier seg om, flørt sex klinings alkohol. og de er ikke redde for det. de trenger ikke skjemmes for å ville knulle, de trenger ikke være redde for at kåtheten deres skal være for mye, for upassende og ekkel. De har i alle år hatt makten, den sexuelle makten og friheten til å definere hva som er passende, hva sex skal være. det skulle ikke være nytelse for kvinnen, det skulle ikke være aktiv deltagelse, det skulle ihvertfall ikke leves ut, nytes, flørtes og pules i hytt og pine av unge kåte jenter.

kvinners sexualitet er skummel. tenk hvis alle kvinner plutselig ble seg selv og sin kåthet bevisst og bestemte seg for å prøve å ta det de hadde lyst på, tenk hvis alle de innpåslitne overfulle førtiåringene (å gud, det er snart meg!) som henger rundt med de rynkete brystene sine til allmenn skue plutselig skulle fordobbles, pøbbene fylles til randen av kåte femtiåringer med permanent, fargerike øredobber og grå stripe i hårfestet. tror du alle de ubehagelig innpåslitne småfeite og svettende mannfolka ville takket gud og tatt for seg av herligheten? det tror ikke jeg. jeg tror de ville tenkt hvilken upassende og voldsom latter den damen med ølglasset har, MÅ hun ta så stor plass? og hvorfor har ikke venninen med coctailen forstått at navlestor utringning virkelig ikke ser bra ut når man har solrynkete hengepupper!? tenk hvis det paret du tok på fersken i bakgården var to voksne kvinner som stod med handa i hverandres strømpebukse?

jeg drikker Tallisker og spiser grisete vidunderlig sjokolade. jeg tenker at vi kommer til å gjøre just dette her når vi er førti, femogførti, femti. forhåpentligivs også når vi er seksti og sytti. Det gjør meg lett og glad og litt melankolsk. jeg håper ikke vi tilpasser oss vår alder. jeg håper vi gjør det vi vil, det vi lyster og føler for. jeg håper vi spiser drikker og danser med samme nytelse og glede som vi gjør nå, jeg håper vi setter pris på sex, på flørt og på småbrisne diskusjoner om viktige temaer. jeg håper at jeg kan ta på meg klærne som jeg føler meg fin og fjong i, og gå på lesbefest, gå på byen, gå ut og kikke på småripsene med all den gleden som jeg er ganske sikker på at hvis man jobber for det, så klarer man å beholde den.

da skal jeg nok fremdeles kikke misunnelig bort på frøken funky, flørte med frøken myk og skåle med latter til min dyrebare venn.