distraksjoner, eller huet på en annen planet.

Det at man går inn i et rom, men har plutselig glemt hvorfor får nye dimensjoner når jeg har eksamen.
Jeg reiser meg opp under frokosten og må gjenta handlingen fire ganger før jeg kommer på at jo, det var melk jeg skulle hente. Jeg blar opp i boka for å sjekke noe, men glemmer hva det var innen jeg finner kapittelet. Jeg går på toalettet og tar meg selv i å være usikker på om jeg faktisk gikk på do, eller om jeg bare hoppet rett over til å vaske hendene. Jeg er i ytterganga før jeg husker at jeg reiste meg fra sofaen for å hente tevannet, på kjøkkenet.

PS: knekkebrød med smør og brunost er knallgodt!

singel husstand.

Er det altså slik det er?
Man er aleine når man våkner, går, kommer hjem, spiser middag, ser på tv, går og kommer fra trening, ser en film, leser en bok, drikker et glass vin,
ler høyt av noe man ser på tv og skriver det på FB, for det er jo så morsomt, har dere sett det, legger ved en link, fikk du det med deg, det var kjempemorsomt! Je! Latter og samme humor er det beste jeg vet, hahaha skriver jeg på WF, sjekk NRK1 akkurat nå, knallgøy! sender en melding på mobilen bare sånn i tilfelle hun ikke er på internett akkurat da, og OMG, sa han virkelig det jeg tror han sa, fulgte du med, sa han virkelig det, han er jo helt på vidda, man kan jo ikke si slikt!, tenker jeg i huet mitt,

og hoisann, her er det jammen tomt.

Som regel syns jeg det er digg. Men noen ganger om kvelden, da er det skikkelig drit.

nyttårsønsket

Jeg skulle gjerne spurt den kloke kona om jeg like gjerne kan rulle inn teppet og takke for meg, eller er det en aldri så liten mulighet for at det går?
Bare et lite glimt, et bittelite håp, en anelse om at joda, det går greit, det kommer til å gå, du kommer til å klare deg, være noen, gjøre noe, livet ditt kommer til å ha en betydning. For noen.

Da kan jeg heller klare å være ubrukelig i noen år til. Så lenge det går tilslutt. Liksom.