jeg behøver ikke rydde inn linsesuppa som står på nattbordet ved siden av sofaen, heller ikke dataen, askebegeret eller firkløveren jeg kjøpte på taxfri. bikkja er på ferie hos søstrene og koser seg sikkert gluggihjæl foran peisen. jeg har julelys i kaminen som jeg ikke for lov til å prøve å fyre i en gang, og jeg føler meg innmari aleine.
men det skal bare vare tre uker. så skal jeg tilbake. det er innmari fint der hjemme. det er avslappende, jeg skjønner hver eneste usagte setning og hvert eneste ord. jeg skjønner ansikter som rynker seg og måten de puster ut på, jeg skjønner hvordan de går, hva slags klær de har på seg, og hvordan de svarer kassadama. det er tusen bittesmå ting som jeg skjønner hjemme, som gjør livet ukomplisert og enkelt. her nede skjønner jeg ikke det. jeg blir lei meg når de roper, selv om jeg egentlig vet at det ikke er roping slik som i norge, jeg blir lei meg når de svarer skarpt tilbake, selv om jeg vet at jeg ikke må bry meg om det, de er bare overveldet av noe som er annerledes.
det er som å være sammen med en hårsår, selvhøytidelig overfølsom venn som misforstår alt du sier. det er slitsomt. krevende. de daglige morsomhetene blir det aldri latter av.
det er noe jeg har begynt å sette innmari stor pris på, den lette tonen, ironien, vitsingen vi har der hjemme. "hva, ser jeg ikke ut som en student?" kan man si og smile, og man vet at responser er smil og latter tilbake. her nede blir de småhysteriske og roper at selvfølgelig kan man ikke vite det DU MÅ JO VISE LEGITIMASJON!
der hjemme kan man spørre mennesket bak kassa om det er helt heeelt sikkert at det ikke går/finnes/er mulighet for/unntak for.. etelleranna, og de sjekker ekstra for deg. de ringer til noen, eller de spør noen, eller de svarer hyggelig, desverre, det er ikke mulig. her nede roper de JEG HAR JO AKKURAT SAGT DET TIL DEG, DET GÅR IKKE!
det er sjelsettende. derfor gjentar jeg meg selv.
men det er her jeg vil være. i landet med høyttalende utropstegn og redsel for kaos. jeg skal lære det jeg trenger for å kunne gjøre det jeg vil.
og viktige ting kan godt bli gjentatt.
Jeg fikk motsatt kultursjokk da jeg var hjemme i Norge over julen nå. Hadde glemt at det finnes hyggelige mennesker i serviceyrker. Her(Østerrike) er det om å gjøre å vise så tydelig som mulig at en skulle ønske en slapp å ha noe med deg å gjøre. Østerriske kellnere tar kurs i oppgitt sukking og snurte svar før de får jobbe noe sted.
SvarSlettMin strategi: Jeg er så kvalmt hyggelig tilbake at de skammer seg. Er ikke alltid det funker, men hjelper på humøret mitt :)
jess! jeg gjør det samme når de hysteriske menneskene fnøyser meg i nakken fordi jeg går på rødt lys, eller bryter andre livsviktige regler..
SvarSletthahaha, jeg ble fulgt etter av en politibil med hylende sirener da jeg gikk over gaten på rødt i tyskland! dette var i en by på 20 000 innbyggere, og politiet hadde ikke all verden å ta seg til.. men jeg spilte utlending kortet, funker som regel :)
SvarSlett