torsdag 11. februar 2010

viktige uvesentligheter

vi drikker innmari mye melk. og spiser brød med leverpostei. det er ikke økologiske produkter det er mest av i kjøleskapet, selv om vi ofte snakker om det. jeg har fått en fantastisk presskanne som lager to kopper kaffe, ikke fem. jeg kjøpte en stavmikser så nå spiser jeg, nei, jeg drikker fem frukter uten problemer. vi har ofte kakao i melka, eller vi drikker juice, men man kan ikke drikke appelsinjuice til kaviarskiver. det smaker pyton.

det er vanskelig å få jobb. men så kikket vi på up in the air med mr.kjekkas og jeg tenkte, at herregudtakkihimmelen for at det ikke er slik at jeg blir sagt opp. takkoglov at jeg ikke må selge huset og ta opp lån for å gi ungene muligheten til college. takk for at jeg har penger og sparepenger, at jeg har søstre som liker nugatti og en mor som tar etterutdanning fordi hun har lyst. jeg har glemt å ringe min beste vennine i hele verden fordi jeg er så opptatt av meg selv. jeg tenker på henne hver dag, og har enda ikke ringt. jeg drikker rødvin og jeg slutter å røyke. ikke fordi det er så dyrt, eller fordi folka som driver med tobakksplanter sannsynligvis ikke får nok for jobben de gjør, men fordi lungene mine gjør vondt. takk og lov for at jeg ikke er religiøs og tror jeg kommer til helvete hvis jeg banner, puler eller viser håret mitt til menn. takk og lov for at jeg ikke bor i en muslimsk stat, men heller i et kristent liksomdemokratisk homofobisk xenofobisk kongerike.

det går til helsike alt samma. jeg leder vei. hu hei her kommer jeg.

2 kommentarer:

  1. Det er fint lite som slår presskannekaffe om morran. : )

    La merke til at jeg-formen skiftet til vi-form.

    Liker bloggen din. Selv om jeg ikke kommenterer hvert innlegg vil jeg du skal vite at jeg følger med, og leser alt.

    Hilsen en som heldigvis ikke trenger å dekke til håret sitt.

    SvarSlett
  2. Og hvis du skulle hatt en fast jobb og hvis du skulle blitt sagt opp så hadde du ikke trengt å ta opp lån for å sende barna dine på universitetet, for det kunne Lånekassen ta seg av, også hadde du fått akkurat nok penger til at du kunne fortsatt å kjøpe mat og kanskje ikke selge huset med en gang, og hvis du hadde fortsatt å røyke, men blitt syk så hadde det ikke vært krise å være uten jobb, for helseforsikringen og adgang til gode leger og sykehus hadde ikke vært avhengig av at du hadde fast ansettelse eller betalte skyhøye forsikringspremier fire ganger i året.

    I tillegg kan du dekke til håret eller la være akkurat som du vil, og jeg misunner deg den lette tilgangen til god melk, leverpostei og kaviar.

    Presskannekaffe og rødvin er stas.

    SvarSlett