glimt

jeg møtte en som lignet på deg for noen dager siden. jeg så det ikke på begynnelsen, men da han smilte, da han bøyde hode ned og lo lavt og da han så på meg med øyne som glitret så sank magen min ned i underlivet og jeg måtte trekke pusten. hele resten av kvelden gjorde jeg det jeg kunne for å se det en gang til. jeg ville aller helst bare sitte stille og se på ham, jeg ville ihvertfall ikke se på den andre personen som har en merkelig uvane med å stikke ut tunga si i hytt og pine. jeg ville bare høre den lune latteren og se hele ansiktet forandre seg, øyene ble små klemmer slik som dine blir, de glitret slik dine gjorde, munnen, alt, det var så likt. jeg fikk ham til å le flere ganger, jeg snakket om fysikk og membraner og tidsreiser. noen ganger, hvis jeg prøver hardt, så kan jeg faktisk være ganske morsom. så han lo og jeg spiste ham opp. det smakte deilig av minner og melankoli. det smakte av leppene dine, lukten av halsen din, enkelheten når du holdt rundt meg. øl og min dårlige røykeånde, mykt intenst, hendene dine på kroppen min lukten av huden din på fingertuppene mine.

og nå da jeg fikk en mail fra deg kan jeg lukke øynene og så er du her igjen. du lukter så ubegripelig godt. vi danser til musikken du gav meg og vi drikker pastis. jeg tenker at du er sexy når du danser, jeg kunne ønske jeg hadde mooves slik du har, jeg kunne ønske jeg hadde musikkinteressen slik du har, jeg skulle ønske du kunne snakke om kulturelle konstruksjoner og kjønn, politikk og sånt. og at jeg kunne snakke om det som interesserer deg. jeg kunne ønske alt var helt annerledes enn det er.

men bare en liten stund.