eksplosjon

jeg løper mot ham og klemmer han hardt inntil meg. Begraver ansiktet i håret hans og trekker pusten dypt, herregud som jeg har savnet deg. han holder hardt rundt meg, han klemmer meg så hardt at jeg mister pusten, han løfter meg slik at jeg må står på tærne; åh, sukker han, og jeg hører at han puster inn lukten min. Jeg klarer ikke slippe ham, jeg holder og holder, ikke slipp meg sier jeg, ikke slipp meg igjen, han klemmer ekstra hardt og hvisker at han ikke skal det. jeg slipper ikke, sier han.

etter en stund løsner vi fra hverandre, han har en våt flekk på skuldra etter tårer og snørr, han har røde øyne, jeg legger hendene mine rundt ansiktet hans, jeg ser på ham, jeg hopper hodestups inn i øynene hans og graver meg inn og dypt og dypere og jeg prøver å finne det jeg leter etter. finnes det fremdeles der? det jeg trenger, deg, finnes du fremdeles der, eller har jeg laget et glansbilde gjennom savnet mitt?

vi går hand i hand mot restauranten like ved. vi setter oss på to kalde stoler, nærme hverandre, vi holder fremdeles hender, jeg legger hånda hans på låret mitt, hans sotre deilige fingre griper tak i meg, klemmer, det gjør vondt, men det er godt, jeg ser på ham og legger hodet mitt inntil halsen hans. Hva er det som skjer nå, hvisker jeg, mens tårene triller. jeg må konsentrere meg for å ikke hikste, for å være rolig, for å holde kontrollen over desperasjonen min, lengselen, savnet mitt. Hva skjer nå? han vet ikke, som vanlig, jeg vet ikke, som alltid, jeg vet aldri, jo jeg vet, jeg vet jeg vet jeg vet jeg vil ha deg!

ropet mitt hjaller ut over sjøen, jeg vil ha deg, bare deg, degdegdegdeg! jeg roper så høyt jeg kan, jeg åpner munnen min og lyder fosser ut av munnen min, ut av brystet mitt, hjertet mitt, brølende, ropende, hylende; lydbølgene slår mot fontenen i midten av sjøen, kajakkene skvalper langs kanten, de to gulhvite svanene knurrer før de flakser seg opp og ut i himmelen. jeg skriker og vinduene ekspoderer i de store kontorlokalene på andre siden, jeg skriker, jeg brøler og byen legges svart, jeg tar all energi, jeg bruker all strøm, jeg spiser opp universet med skriket mitt. med savnet mitt.

jeg synker sammen på stolen i det bartenderen kommer bort med jeveren. gutten ser ned i glasset. jeg ser ned i glasset. skål, sier jeg. for kjærlighet og vennskap og den slags.