solbriller er ofte løsningen

han holdt rundt meg og spurte om han kunne få lese bloggen min. Jeg lo, og sa, vel den handler bare om deg, om sorg og kjærlighet. Så da ombestemte han seg. Og så kysset vi.

Jeg dro til flyplassen for å møte A. Vi hadde en herlig helg.

Nå er det tomt. Jeg drikker 20kroners rødvin og har vanvittig lyst på røyk. Men det er seint, så jeg skal heller gå i seng.

Jeg ville bare si at alt er jo ikke like sant. Min blogg er litt av meg, av hva jeg opplever, leser, drømmer, frykter, og fantaserer. Tar det bort hele brodden? Trenger det å være sant? Å være opplevd for å ha betydning? Jeg syns ikke det.

Noen ganger har jeg lyst til å vise ham den, sende en mail og si vær så god. Si meg hva du tenker. Men han ville nok ikke sagt så mye. Han ville vel bare sagt at det var heftig. At det var trist å lese om min tristhet.

Men vi kikket på hverandre og jeg så litt av det jeg ønsket. Og jeg ble glad. Jeg var glad. Det var blå himmel, solskinn og nye solbriller. Røyk og en øl før han kom. Vi klemte lenge. Vi snakket om enkle ting. Jeg sa jeg savner deg. Han sa jeg savner deg av og til jeg også. Jeg sa hva tror du, om oss? Han sa jeg vet ikke. Jeg sa jeg har lyst, en gang der fremme, ikke nå, om en stund, kanskje vi kan henge igjen. Ha det fint igjen. Han sa ja, men vi må gjøre det på den riktige måten.

Jeg vet ikke hva han mente med det. Men jeg håper det blir greit alt sammen.