han gjorde det. han fant noen andre. han fant hun andre. den andre. den andre jenta. den andre jenta som han ler sammen med, som han kysser og holder rundt, som han har sex med og sovner inntil før han snur seg rundt og sover aleine,. eller kanskje han ikke gjør det lenger, kanskje han sover tett inntil henne hele natten, kanskje de svetter sammen, og om morgenen har de sex, bare fordi han syns hun er så utrolig deilig. han møter henne sikkert hver dag, han gleder seg sikkert, han tenker på henne og gleder seg til å møte henne på kaffe, slik at han kan fortelle hva han har gjort, og hvor gal han blir av de han studerer sammen med. og hun ler av det han forteller, hun ler og smiler og han tenker at hun er den fineste i verden, at han vil gjøre så mye gøy sammen med henne, de skal gjøre så mye morsomt sammen, de skal dra rundt i verden, de skal starte bar sammen, hun er sikkert liten og søt og uutholdelig interessert i det samme som han.
så jeg grein litt. og ringte til mine kjære. og grein litt til. og brakk meg med tanken på at han har sex med henne, at han elsker henne, at han holder rundt henne og gir det smilet til henne, at smilet hans er hennes. jeg hater det. jeg blir kvalm.
men så forteller jeg om påsken og den vidunderlige mannen jeg møtte, og jeg blir så glad av å snakke om ham, om hva vi har, om at det går ann å møte mennesker som er der, som blir der, som man liker, og som liker en tilbake. jeg ble glad, jeg lo høyt og jeg tenkte, menherregud hvorfor er jeg også så lei meg? hvordan kan man ha så mange fine mennesker i hodet og i hjertet på en gang? jeg skjønner det enda ikke, jeg skjønner ikke hva han egentlig betyr for meg, kanskje er han bare en vane. det er det ab sier, hun sier at han bare er en vane, at når man kan fryde seg så over alle disse andre menneskene, når man er så åpen at man kan ta i mot andre mennesker og faktisk klare å gi noe tilbake, da er han bare en vane. han er det som var. og vaner er jo nesten umenneskelig vanskelig å bli kvitt. de sitter fast som gammel tyggegummi på fortauet. ikke olga klarer å slikke dem bort på en kveld en gang. så hvordan skal vel jeg klare å gi slipp på ham.
jeg gjør det. jeg kommer til å klare det. fordi jeg husker alle de andre. fordi jeg møtte en gammel flamme som klarte å putte alle bitene på plass, han fikk meg til å like meg selv igjen, til å tenke at jeg var noe, at jeg faktisk var morsom, interessant, sexy. han fikk meg til å huske meg selv igjen. det var fantastisk. og nå er jeg jo det. jeg møter deilige mennesker og gjør just det jeg har lyst til. jeg studerer. jeg spiser middag klokken tolv slik som de andre gærne tyskerne, og jeg elsker det. jeg drikker billig sprudlevin med gode venner, vi røyker i ganga med stearinlys og is i varm sekt, og jeg står opp litt for seint, men jeg rekker alt uansett.
jeg skal møte ham til helga. han har mange av tingene mine. ab mener det kanskje ikke er så lurt, at kanskje det kommer til å være så fint og bra at jeg ender opp med å bli lurt tilbake til glemselen. så jeg vet ikke helt. jeg kan også be ham sende det. jeg kan det. jeg bare vet ikke om jeg vil. avslutninger er jo fint. det er jo fint å møte ham, og kanskje kjenne på det jeg føler nå. ferdig. eller, nesten ferdig. muligens blir det helt ferdig etterpå.
eventuelt sitter jeg på toget og griner. det blir vel helst det siste. så jeg gjør vel kanskje det da. sender en melding og sier at han har nok rett, det er nok ikke så lurt å møtes, det er nok best at han sender det. og forresten, jeg elsker deg fremdeles. men det er mulig at det bare er en vane.
din for alltid, inntil videre *
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar